Salme 137
Ved elvene i Babylon
(Esekiel 1:1–3)
1 Ved Babylons elver satt vi og gråt da vi husket Sion.
2 Der på piletrærne hengte vi våre harper,
3 for der ba våre fangevoktere om en sang, våre plageånder krevde gledesanger: «Syng oss en sang om Sion.»
4 Hvordan kan vi synge en sang om Herren i et fremmed land?
5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd slutte å fungere.
6 Må min tunge klebe seg til ganen min hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke opphøyer Jerusalem som min største glede!
7 Husk, Herre, Edoms sønner på den dagen
Jerusalem falt: «Ødelegg det,» sa de, «riv det ned til grunnvollene!»
8 O datter av Babylon, dømt til undergang,
Velsignet er den som gjengjelder deg som du har gjort mot oss.
9 Velsignet er den som griper dine barn og slenger mot klippene.
Fotnoter:
2* Eller poppel